På polet i Norge finner du bare to typer Absint. Den ene er Bohem Absinth og den andre er Pére Kermann's Absinthe. Begge koster godt over 500,- for literen og har en alkoholprosent på 55% og 60%. I Praha får du kjøpt absint med styrke på både 70 og 80% både på bar og i butikk. Om du skulle være interessert i å ta med deg en flaske med grønn kosedrikk på 80% hjem så bør du vite at norske tollover forbyr deg å ta med sprit inn i landet som har en prosent på over 60%. Om du blir tatt i tollen med dette blir det inndragning og bot.

Du blir ikke gal av Absint
Kokko og kreativ blir du nok ikke da det nå er bevist at bohemenes ’grønne fe’ ikke er den psykedeliske trippen som lenge myten ville ha det til. Ny forskning referert på forskning.no viser at absint-rusen ikke kom fra eksotiske hallusinogener – bare den samme, gamle etanolen.

Fakta om Absint fra Wikipedia:

Absint er et destillert, meget alkoholholdig brennevin med anissmak laget av urter. Den mest kjente ingrediensen er blomstene og bladene fra medisinplanten Artemisia absinthium, kanskje bedre kjent som malurt. Selv om absint ofte feilaktig omtales som en likør skal den egentlig klassifiseres som et brennevin fordi den ikke tappes med tilsatt sukker.

Absint blir ofte omtalt som «la fée verte» (den grønne fe) på grunn av fargen. Den er oftest blek grønn eller smaragdgrønn, men kan av og til også være blank. På grunn av den høye alkoholprosenten og konsentrasjonen av oljer blandes som absinten ofte ut med tre til fem deler iskaldt vann, noe som får drikken til å bli tåkete. Vannet brukes ofte til å løse opp sukker som tilsettes for å dempe den bitre smaken. Disse forberedelsene regnes som en viktig del av opplevelsen ved å drikke absint, faktisk så viktig at forberedelsene har blitt et eget rituale med spesiallagde absintskjeer og annet tilbehør. Smaken på absint minner om andre anisbrenneviner, men er noe mer bitter og kompleks i smaken på grunn av de forskjellige urtene.

Absinten kom opprinnelig fra Sveits hvor den ble introdusert som en eliksir, men er bedre kjent for sin popularitet blant franske kunstnere sent på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. På høyden av sin popularitet ble absinten framstilt av kritikerne som et farlig avhengighetsskapende hallusinogen. Det var stoffet tujon, som finnes i malurt, som fikk skylden for den hallusinogene effekten.

Rundt 1915 ble absinten bannlyst i USA og mange europeiske land. Man mener i dag at det ikke finnes bevis for at absint er farligere enn vanlig alkohol, men at det var det enorme forbruket som gjorde drikken så skummel. På begynnelsen av 1990-tallet dukket absinten igjen opp på markedet, riktignok i en modifisert utgave, og man kan i dag kjøpe absint i butikker som Vinmonopolet og Systembolaget.